HVA JEG HAR SKREVET OM, FINNER DU HER:)

1. ROMERTALL
2. JULENS SYMBOLER
3. KIRKENS JULEFARGER
4. NÅR HAR DU NAVNDAG? + en link
5. BRYLLUPSDAGER
6. BLOMSTER SOM SYMBOL
7. HVA SIER ROSEFARGEN DEG?
8. ANTALL BLOMSTER -hva forteller de deg?
9. BLOMSTER BETYR NOE SPESIELT
10.BLOMSTERSPRÅKET FRÅ 1924
11. BLOMSTER SPRÅKET PÅ SVENSK
     +++ Linker
12. HVORDAN ER DIN VENN SOM BLOMST

ROMERTALL



             Romertall

                          Fra Kanaripedia

Romertall blir dannet ved hjelp av følgende sifre (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen), med tilhørende verdier:

						I    1
V    5
X   10
L   50
C  100
D  500
M 1000
				

Følgende regler gjelder:

1 - Verdien av sifrene blir addert, hvor de blir sortert fra store til små:

						MDCCXVII = 1000 +500+100+100 +10 +5+1+1 = 1717
				

2 - Ett siffer, som står til venste for ett siffer med høyere verdi, blir trukket fra:

						IV = 5-1      = 4
IX = 10-1     = 9
XL = 50-10    = 40
XC = 100-10   = 90
CD = 500-100  = 400
CM = 1000-100 = 900
				

3 - Grupper i "tiergrupper" (X * 10^n, hvor n og X er heltall):

						XIX (X=10, IX=9) = 19 (ikke; IXX)
XLIX (XL=40, IX=9) = 49 (ikke; IL, LXVIV)
XCIX (XC=90, IX=9) = 99 (ikke; IC, LXLIX, LXLVIV)
XCV (XC=90, V=5) = 95 (ikke; VC)
MCDL (M=1000, CD=400, L=50) = 1450 (ikke; MLD)
MCMXCIX (M=1000, CM=900, XC=90, IX=9) = 1999 (ikke; MCMIC, MIM)
				

4 - Skriv kort. (Bruk sifre med så høy verdi som mulig. Kan man bruke X istedenfor VV eller IX istedenfor VIV og VIIII så er det mer korrekt.)

4.1 - I tall som kan bli representert med 10^n (I, X, C, M), er det maksimalt tre like sifre som kan stå etter hverandre:

						IX = 9 (ikke; VIIII, IIIIIIIII)
XXX = 30 (ikke; VVVVVV)
XL = 40 (ikke; XXXX)
				

4.2 - I tall som skrives på formen 1/2*10^n (V, L, D) er det ikke mulig å bruke samme tall flere ganger innen samme "tiergruppe". (Dvs. at ikke man kan bruke verken D, L eller V, mer enn en gang i hvert tall.)

						IX = 9   (ikke; VIV)
X  = 10  (ikke; VV)
XC = 90  (ikke; LXL)
C  = 100 (ikke; LL)
CM = 900 (ikke; DCD)
M  = 1000 (ikke; DD)
				

Romerne hadde hadde ikke så mye standardisering innen romertall. VIIII ble ofte foretrukket fremfor IX og IIII for IV. Romerne unngikk i stor grad subtraksjon og XL, XC ser ut til å være de mest brukte subtraksjoner fra den tiden. Overgangen har vært gradvis og det forekommer IIII blant annet i tekster som også innholder IX. Det har også blitt registrert; IIX for 8; IIM [eg. II(I)] for 998, IIXX for 18 og IXX for 19. Fra en veistein fra ca. 130 f.vt. stod det XXCIIII for 84 og fra Colosseum kan man lese, XLIIII og XXVIIII over inngangene. Ved den italienske kirken Sant'Agnese fuori le Mura kan man lese MCCCCCCVI på en tekst fra 1606. Fra perioden 1492-1503 (eller muligens noe senere) kan man lese MCCCCLXXXXV på et av tårnene ved Sant Angelo. I Vatikanmuseet kan man lese XXXX->XXXXIX. Standardisering med formelle regler ser ut til å ha skjedd i middelalderen (og fremdeles brukes forskjellige varianter, f.eks. IIII i klokker). Romerne brukt heller ikke M, de brukte (I). For romerne ville det antagelig vært mer naturlig å skrive 999: a. ((I)X(VIIII; eller b. I)((((LXXXXVIIII; og ikke CMXCIX slik vi vil i dag.

Blant annet på grunn av denne utviklingen av romertallene har det oppståtte diverse uvisshet om hvordan man bør skrive større tall som f.eks. 1999 (ikke; MIM) eller 1995 (ikke; MVM). Subtraksjonens store utbredelse har først kommet i middelalderen, men romerne brukte det også. For små tall, 9 og i særdelshet 4, brukte romerne ikke subtraksjon, mens det ble brukt endel for større tall. Fra den tidlige middelalder finnes det også eksempler der man trekker fra med mer enn et tall. F.eks. IIC for 98. Tallene skulle bare bli forstått av leserene og det var ingen som laget standarder for hvordan man skrev tallene så en rekke diverse utgaver kan finnes i eldre tekster. Utbredelsen til mange av disse formene har vært veldig liten og kan ha vært forkortelser som en forfatter har benyttet noen få ganger. I dag regner en med at subtraksjonen kun gjelder i følgende tilfeller (se forøvrig regel 3); IV, IX, XL, XC, CD og CM.

I gamle skrifter kan man finne VM (eller V.M) der det står for V*M altså 5000 og tilsvarende for VIC (eller VI.C) for VI*C, altså 600. Man kan også se i St. Pauls Katedral CCIIIIXXI (for å tydeliggjøre: CC IIII.XX I; 200+4*20+1) for 281, og tilsvarende i et fransk skriv fra 1388 som skrev IIIIXX for 88. I en engelsk bok fra 1400-tallet står det vixx (6 snes) vxx (5 snes) og xM (10 000). Ofte må man se utifra sammenhengen hva som skal ganges, iicl alene vil ikke entydig gi 250 om man ikke overholder "tiergruppe"-regelen (se regel 3 ovenfor). I slike skrifter brukes også relativt ofte «j» istedenfor «i» i slutten av et tall, f.eks. xviij istedenfor XVIII. Istedenfor V (eller v) finner man ofte U (eller u) i eldre tekster. I slike tekster kan man også finne xm, der det menes XIII, tilsvarende trykkefeil finner man også endel der det står II istedenfor V. Relativt sjelden har slike skrifter (men da spesielt latinske) xvI med stor «i» på slutten, denne brukes da etter en latinsk konvensjon om å skrive to i'er etterhverandre med en stor «I». Dvs. at xvI da betyr XVII.

For store tall ser det ut til å ha vært i bruk flere beslektede varianter; en er å gange tallet med 1000 eller 100 000; en annen er skrive I for 1000; en strek over tallet kunne også bety at det skulle ganges med 1000; en sammenhengende strek over og på begge sider av tallet (men ikke under) har også vært brukt isteden for å gange med 100 000; og følgende system har vært i utstrakt bruk:

						
								
								100 = C       = C
  500 = I?      = D
  1 000 = CI? = M
  5 000 = I??
 10 000 = CCI??
 50 000 = I???
100 000 = CCCI???
				

C blir da det samme i begge systemer, med verdien hundre (latin, centum). D kommer av I? og tilsvarende for M med CI?. (Mille betyr forøvrig tusen på latin, uten at det er påvist noen sammenheng). Det er endel usikkerhet om opprinnelsen til endel av symbolene og det finnes forskjellige teorier. Man kan uansett se likheten mellom romertall, etruskiske tall og hittitiske tall. Etruskerene leste fra høyre mot venstre så deres tall må ses i det lys. I? er halvparten av CI? (det gjelder også I?? osv.), og det samme er mulig at er tilfelle for V vs. X (bare vertikalt, istedenfor horisontal). I 1850 foreslo Theodor Mommsen, en tysk historiker at V kunne være kommet fra en hånd, ved å trekke en linje fra lillefinger til håndledd og derfra opp til tommelen.


Julens symboler.

JULENS RELIGIØSE SYMBOLER

Englene: De var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Før det ble vanlig med stjerne, ble det ofte plassert en stor engel i toppen av juletreet.
Det skulle være mye engler på treet og det skulle henge engler rundt stjernen.
Juleengelen var den tyske protestantenes alternativ til St. Nikolaus.

Fugler: De symboliserer " Den Hellige Ånd "

Glitteret: Er en av de eldste julepynten. 
I følge tradisjoner av, skal de henge fra fra toppen av treet og loddrett ned.
Det symboliserer stjernestråler.
 " Guds gaver til de fattige. "

Halmfigurer og Halmstjerner:
                     De står for halmen i krybben

Hjerter:
De representerer " Guds Kjærlighet "

Julekransen: Den står for evigheten og skal minne oss om at vi ved Kristi Død og Oppstandelse blegitt evig liv. Kransen ble opprinnelig laget av kristorn. Det som brukes mest i dag er eviggrønne planter.De røde båndene som en bruker, uttrykker fest og glede ved Jesu Fødsel.

Julekrybben: Det er den eldste og kristne juletradisjonen, og i den katolske hjem den viktigeste. Den settes opp i hjem, kirker og utendør i de katolske land.
År 1224 i Italia, satte Franz av Assisi opp den første julekrybben utenfor kirken sin. Fra Italia spredte den seg utover til Europa, der det var vanlig å lage tablåer i full menneskestørrelse.
I Frankrike, laget Ludvig XV den årlige krybben som hadde opptil 60 figurer, som var dekorert med edelstener og med en elv av glass. Etter revolusjonen i 1789, ble krybbene forbudt en tid.
Julekrybben ble mer utbredt her i Norge på 80-tallet.  

Julestjernen: Har egentlig små gule blomster og røde kronblader øverst.
De tre 
Fargene skal minne oss om
Guds Gode Gaver.

Klokker: De skal minne oss om kirkeklokkene som ringer inn til gudstjenesten. Klokken ringer til jul, for at vi skal være med å feire Jesu Fødsel. En trodde at klokkene jaget bort onde makter i gamle dager. ( Det tror vell noen i dag og )

Kristorn:
Det er en eviggrønn plante og som symboliserer evig liv. Bladene som er skarpe og stikkende, symboliserer tornkransen, og de røde bærene Kristi blodsdråper..
Helt fra Druidenes tid har en ment at kristorn har brakt hell og lykke til oss mennesker.

Kulene: De symboliserer Jorden og Guds Kjærlighet. ( Salme 24.1 ) Vi har kuler i mange farger, for det skal minne oss om at Evangeliet er for alle mennesker på jorden.

Kurver: Godteriet som en legger oppi kurvene, er   et bilde på Guds gode gaver.

Lenkene:  De står for brorskap.

Lysene: De står for Jesus. " Verdens Lys "  Martin Luther var den første som pyntet juletreet inne med levende lys i følge historien.

Røkelse: Er Bibelens betningen om de Hellige tre konger og deres gaver til det nyfødte Jesusbarnet. I bibelen nevnes røkelse sammen med gull og myrra. 
En kan lese mer om røkelse i Bibelen i
 2 Mosebok, 30, 34-35

Stjernen
:  Den symboliserer den lysende julestjerne over Betlehem. ( Matt. 2,9 )
På 1900-tallet ble det vanlig å sette en stjerne i toppen på treet . 

             KIRKENS JULEFARGER
I 1570 ble de Liturgiske fargene fastsatt.

Rød:
Det står for Jesu blod. For våre synder på korset. ( Joh.19-34 ) Rødfargen symboliserer blod, ild og Guds gavmildhet.

Grønn: Betyr " Evig liv i Jesus ( Joh.3.16-17 )
Det er også fargen for ungdom og håp.

Lilla: Er kirkens Liturgiske farge i faste og adventstiden.

Hvit
:  Det står for Kristi uskyld og renhet og lys og glede ( 2. Kor. 5-21) Hvit er også englenes farge.

Gull
og Hvit:  Er festfargen til Kirken.

Gull
: Den symboliserer sollys og stråleglans og Betlehemsstjernen. Ofte fremstilles Jesus i en stråleglans ( Åpenb. 3-18 ) 



Finn ut når du har navndag



NÅR HAR DU NAVNDAG?

Hva betyr ditt navn
Er det mange som heter det?
Et populært navn?
Hva skrives navnet på morse?
På tegnspråket?
Røverspråket?
Baklengs?

Følg linken her:


http://www.norskenavn.no/navn.php




 

Bryllupsdager:))

                                                              

                  1 år         Papir
                  2 år         Bomull
                  3 år         Lær
                  4 år         Blomster
                  5 år         Tre
                  6 år         Sukker
                  7 år         Ull
                  8 år         Bronse
                  9 år         Pil / Kritt
                  10 år      Tinn
                  11 år       Stål
                  12 år      Silke
                  13 år      Kobber / Knipling
                  14 år      Elfenben
                  15 år      Krystall
                  20 år      Porselen
                  25 år      Sølv
                  30 år      Perle
                  35 år      Korall
                  40 år      Rubin
                  45 år      Safir
                  50 år      Gull
                  55 år      Smaragd
                  60 år      Diamant
                  65 år      Krondiamant
                  70 år      Jern
                  75 år      Atom

Vi giftet oss
14. Juli 1990

Blomster som symbol

Kilde: Internett, bøker, blader

                              

Hva betyr blomster når du gir dem bort?

I mange generasjoner har blomster vært noe som man gir til de som vi setter pris på.
Hver blomstype har sin egen betydning.
De fleste har vel kjøpt blomster til sine kjære.
Det er altså noe å tenke på når en gir en blomst i gave.......

Alle blomster betyr noe spesielt, og det finnes et utall med blomster.
Antall blomster og farge på blomsten i en bukett er også avgjørende for hva du ønsker å formidle.

BLOMSTER SOM SYMBOL:
Ved hjelp av blomsterfloraen kan du si.

BLÅ       
       Jeg lover å bli ved din side til 
                     døden skiller oss.
GUL             
Du er solen i mitt liv.
LILLA          
Jeg ønsker deg lykke og hell.
MØKERØD   
Jeg venter på deg.
ORANGE       Jeg er din venn.
ROSA            Jeg er forelsket i deg og lover deg troskap
RØD             Jeg lengter etter deg.
HVIT             Jeg tror på din ærlighet og din jomfruelighet
BUKE TT        Røde, hvite og blå blomster betyr å fri

ROSER

                                        


                                  ROSER

Roser er nok de vanligeste blomstene å gi bort.
Roser assosieres ofte med kjærlighet.
Men der er også ting her du bør tenke på før du åpner lommeboken din

Rød Rose:    Jeg lengter etter deg
Mørk Rød:   Jeg venter på deg
Oransje:      Jeg er din venn
Rosa:           Jeg er forelsket i deg og lover deg troskap
Hvit Rose:   Uskyldig, platonisk kjærlighet, men også
                  jomfruelighet og renhet.
Lilla Rose:   Symboliserer mistenksomhet og misunnelse
                  ( Jeg ønsker deg lykke og hell )
Fersken:      Unnskyld
Gul Rose:     Jeg håper....Du er solen i mitt liv...
Nyperose:   ( Taggete) Jeg forsvarer deg.
Små Røde:   Alt er nytt for meg, gi meg litt tid

ANTALL BLOMSTER

ANTALL BLOMSTER
Når du har valgt en farge, er det fortsatt et viktig element igjen......nemlig å velge riktig antall blomster.
I følge blomsterekspertene betyr antall blomster følgende:

1         Du er alt for meg.
2         Jeg vil reise bort med deg
3         Jeg vil treffe deg igjen og ha en 
            fremtid sammen med deg.
4         Jeg respekterer deg og takker deg.
5         Jeg vil gjøre alt for deg
6         Jeg tror ikke på dine løfter.
7         Jeg elsker deg.
8         Jeg er din inntil døden skille oss.
9         Jeg vil være alene med deg.
10       Vil du gifte deg med meg?

Betyr noe spesielt

Enkelte blomstertyper betyr noe spesielt

FIOL                          -          LOJALITET
FORGLEMMEGEI     -          ERINDRING
FLOKS                      -          SAMHØRIGHET
IRIS                           -          HELSE
KAMELIA                  -          TAKKNEMLIGHET
KAPRIFOL                -          TROSKAP
LILJE                        -          RENHET
LILJEKONVALL       -          LYKKE   
NELLIK                     -          EKTE KJÆRLIGHET
ROSE                        -           DYD OG SKJØNNHET
TUSENFRYD            -           FELLESKAP

Blomsterspråket fra 1924

                         BLOMSTERSPRÅKET

Denne oversikten fant Tove Staxrud i noen
gamle papirer etter sin svigermoren .
21/6 - 24, hadde hun skrevet " Blomstersproget".

Epleblomst:       Elsker du meg?
Eføyblad:           Jeg er tro
Reseda:             Ikke din skjønnhet, men din
                           godhet  fengsler meg.
Asters:               Du svikter meg ikke?
Nattfiol:             I aften!
Myrt:                  Hold ut!
Krokus:             Jeg vil betenke meg
Levkøy:            Vær barmhjertig!
Jomruen i det grønne: Vil du ta til takke med stille,
                          huslig lykke?
Vikke:               Jeg forakter deg.
Potetblomst:   La meg være i ro
Tusenfryd:      Jeg liker deg godt
Kamelieblomst:   Min tolmodighet er uttømt
Valmue:           Du er meg for søvnig
Stokkrose:      La din kjærlighet beseire din stolthet
Revehale:       Tilgi meg
Gyldenlakk:   Jeg lengter
Brennende kjærlighet:   Mitt hjerte står i flammer
Rød rose:         Jeg er beseiret
Stemorsblomst:   Du er urettferdig
Brennenesle:    Vokt deg for å skuffe meg
Vill rose:          Jeg lar meg ikke overtale
Lindeblomst:   Hva har du å bebreide meg?
Blåveis:            Hvorfor er du bedrøvet, vær glad!
Kløverblomsten: Jeg vil kun din lykke
Syrin:                 Mitt håp er bristet
Jordbærblomsten: Du er godheten selv
Hvitveis:            Skriv snart
Balsamen:         Farvel
Rosenknopp:    Håp
Rosenblad.      Ja
Slåpetornblomst:   Skinnet bedrar
Snøklokke.      Din kulde gjør meg redd.
Nerium.            Skjønn, men falsk
Pasjonsblomst:   Vi må slippe alt håp
Appelsinblomst:   Din for bestandig!
Heliotrop.         Ved solnedgang!
Jasmin:            Jeg har bare vennskap å skjenke bort
Klokkeblomst:   Vår avskjedstime slår
Primula:            Er det slett ikke håp?
Ranunkel:         Du har drept min kjærlighet.
Spansk gress( båndgress): Jeg må tale med deg.
Alperose:         Jeg venter på deg.
Kornblomst.     Jeg vet at jeg har en rivalinne
Gåseurt:           Takk
Immortell( Evighetsblomst ): Jeg bøyer meg for  
Hyasint:            Vær taus
Hyldeblomst:   Du tar feil av meg.
Aurikkel:          Elsk meg litt, men lenge
Forglemmigei: Glem meg ikke
Hvit rose.         Jeg kan ikke
Liljekonvall:     Jeg har elsket deg lenge
Påskelilje:        Når kan jeg treffe deg?
Nellik:               Plag meg ikke lenger
Rosestilk:         Nei
Grankvist:        Ekteskapstilbud     



                                                  

Blomster språket på Svensk..

Hvordan er din venn som blomst?


Blomsterbuketten: En herlig vakker blanding som lyser opp hverdagen din, men begge vet at det ikke er meningen at det skal bli noe langvarig. Det skal bare være en kort og intens periode. Likevel avsluttes forholdet med et sterkt ønske at ” dette må vi gjøre igjen”, men da kommer det som regel tilbake i form av en ny bukett…

Tøffelblomstene: Bare dominerende og teatralske skapninger, selv om de ser veldig morsomme og annerledes ut. De bruker deg og vil kun være venn med deg fordi du har “status”, så fort de har funnet noen bedre dumper de deg. Vennskapet kan få en uventet og uhyggelig død. Du sitter igjen med spørsmålet, “hva gjorde jeg galt, vannet jeg for mye?”.

Orkidévenner: Disse skapningene er kravstore, men du kan få mye glede og skjønnhet ut av vennskapet. De krever regelmessig pleie og oppmerksomhet, glemmer du å vanne dem en uke er det “over og ut”. De har en tendens til å bli energityver, og når dette skjer krever det handling fra din side.

Kaktusvennene: Vennskap du kan være 100% deg selv i (herlig). De krever ikke mye oppmerksomhet, du må ikke leke med de hver dag -eller hver uke. Du bare vet de er der for deg (og omvendt) når du trenger det. Kaktuser er trofaste, robuste, sterke og selvstendige. Hvem kan vel ønske seg en bedre venn?