Fotoalbum

     

HVA DU FINNER NEDOVER SIDEN.
#Hunden Connie 13.7.1996-26.7.2010
#Hunden Nikitha 16.11.1995-30.7.2007
# Katten Rufsen 27.6.1991-29.11.2004
# Pusen Mathilde 15.3.2009-11.11.2009
#Pusen Tinka 24.11.2007- 11.4.2009
# Marsvinet Tassen Feb.2004 - Nov. 2007
# Hunden Toppsie 27.6.1992 - 15.10.1995
# Hunden Karo 26.8.1984 - 9.6.1988
# Hatt Akvarie i forskj. frå 1984...2009
# Undulater
# Gråpus, Trampe, Mia og Gråen
# TRINE 18.12.1974 - 11.12.1992
Hun var min beste lekekamerat og venn i min barndom. En kjempe snill og god hund🙂



Våre kjæledyr 🤩


Jeg og Oddbjørn har hatt noen kjæledyr opp igjennom årene.
Noen har vært kort innom og andre har vi hatt i mange mange år.
Jeg har alltid trivst med dyr og har det bedre med dyr rundt meg.
De gir meg en ro som jeg trenger og de svikter meg aldri.
Eneste ulempen med kjæledyr, er at vi blir ganske mye fastlåst og kan ikke ta ting på sparke.
Vi har alltid tatt dyrene våre med, dersom vi ikke skulle
 til syden eller Danmark da.
Jeg har skrevet litt om dyrene våre opp gjennom årene:)
 


                      
 MINNE OVER VÅRE KJÆLEDYR

Jeg og Oddbjørn har hatt noen kjæledyr opp igjennom årene.
Noen har vært kort innom og andre har vi hatt i mange mange år.
Jeg har alltid trivst med dyr og har det best med dyr rundt meg.
De gir meg en ro som jeg trenger og de svikter meg aldri.
Eneste ulempen med kjæledyr, er at vi blir ganske mye
fastlåst og kan ikke ta ting på sparke.
Vi har alltid tatt dyrene våre med, dersom vi ikke skulle
 til syden eller Danmark da.
Jeg har skrevet litt om dyrene våre, som vi har hatt
 opp gjennom årene:)

Hele familien er kjempe glade i dyr.
Dyrene gjør livet vårt rikere på alle måter.

 

 CONNIE



               Connie 

  Født:    13. Juli 1996
Døde     26.07.2010
Hun heter Maichena Connie Fjelldatter.
Hun ble født på hytten på fjellet, derav navnet.
Hun er av rasen Lhasa Apso.
Vi kjøpte henne hos en oppdretter i Trondheim.
Connie er snill, men er ei egen hunde frøken som vet hva hun vil.
 Hun er ei skikkelig maskulin hundejente.
Hun er ikke så nøye på om hun blir våt eller skitten på føttene eller på kroppen.
Hun " vasser " rett igjenom søle og vann.
 Det er ikke så nøye.
Hun elsker oppmerksomheten fra oss i familien.
Den ønsker hun ikke å dele med andre kjæledyr.
Hun blir sjalu da.
Hun har 2. plass på hunde utstilling.
Vi sluttet med det, for ingen av oss likte det.
Etter at vi sluttet med hundeutstilling, har hun hatt nedklippet pels. Det er mye lettere å holde den
 ren og flok fri.
Hun har forkalkning i forlabbene og har til tider smerter og vondt å gå. Hun får smerte stillende og betenelsedempende, når hun sliter.
Hun har mistet 4 venner på 4 år,
og det sliter på henne.


Dessverre kom dagen da vi måtte ta farvell med vår kjære hund Connie. Så trist pg tomt etter henne...
I dag, 26.7.2010, har vi tatt den tunge veien til dyrlegen med Connie.
I de tre siste dagene har hun vært syk og hatt 3 dager med diare, med litt oppkast.
 Om dagen gikk hun ut selv, men på natten måtte hun på toalettet hver time, så det ble ikke mye søvn på meg.

På mandag hadde vi time hos dyrlegen kl.16.30.
Daniel og Cicilie tok farvel med henne hjemme. Tungt å ta farvel etter 14 år.
Oddbjørn og jeg kjørte til dyrlegen.

Connie har alltid vært litt små skjelven når vi kommer til dyrlegen og vil helst ikke inn døren der. Har alltid streiket litt....men i dag da vi kom til dyrlegen, så var hun veldig ivrig. Det så ut som hun ikke kunne komme seg inn dit fort nok....
Dyrlegen sjekket henne, men nå var det ikke mye å gjøre enn å la henne slippe lidelsene som hun har.
Leveren funket ikke mer, og flere organer var på vei til å svikte helt..hadde mistanke om kreft og...
Stakkaren hadde rast ned i vekt...2 kilo.

Connie fikk en avslappingssprøyten kl.16.45. Jeg bar henne til ett rom, der jeg la henne på ei tykk, myk og god pute. Gikk ikke lenge før Connie sovnet. Snorket godt.
Hun så fredelig og fornøyd ut.
Jeg fikk en følelse av at ja, jeg/ vi har gjort det riktige for henne.
Ca. kl. 17.15 fikk hun en overdose og hun sovnet fort og fredfylt inn.
Vi var der med henne en stund før vi gikk.
Hun skal kremeres og vi får urnet om 3 -4 ukers.
Fikk urnen 18.8.2010
Søsteren hennes Nikitha står her og venter
 på henne.

Vi kommer til å savne henne veldig.
Særlig jeg, som har hatt henne rundt beina mine i alle de her årene.

Nå er dette over.
Takk for alt du gav oss Connie, kommer til å savne deg veldig.
HVIL I FRED CONNIE.



NIKITHA

Nikitha er født 16.11.1995
Hun heter Maichena Nikitha Celin.
Samme oppdretteren i Trondheim, Mary.
Hun er av rasen Lhasa Apso. Tibetansk vakthund.
Det var munkene i Tibet som avlet rasen opp som vakthunder.
Nikitha har 2. plass i utstillingsrunden og en 2. plass som flottest nedklippet hund. Jeg som hadde klippet henne:))
Nikitha var en utrolig snill hund. Fant seg i mye og vi kunne stole på henne. Hun beit aldri etter noen, uansett om barrn dro henne litt i øret. Hun var godheten selv.
Hun begynte å miste synet på det ene øyet rundt 2 års alderen og da hun var blitt 3 år, var hun helt blind på begge øynene.
Kunne ikke operere, for hun var blind på begge hornhinnene
som en har på ett øye.
Hun plagdes også av en hudsykdom, som gjorde at hun klødde
veldig i huden/ pelsen, som igjen førte til en utrolig stram og vondt lukt av henne. Det ble værre de siste årene hennes.
Hun gikk på medisin, men det hjalp henne ikke på slutten.
Jeg prøvde å bade henne en gang i uken, med medisinsk shampoo, for å stille lukten og for at hun ikke skulle klø slik.
Dette var en forferdelig plage for henne stakkars.
En kunne ikke se på Nikitha at hun var blind.
Ute på tur, stolt hun helt på lederen som gikk på tur
 med henne og på Connie.
Hjemme i huset gikk hun fort avsted, men selvfølgelig måtte alt stå på sine plasser.
Av og til synes katten Rufsen det var skikkelig artig å sette seg i veien for henne,og da gikk Nikitha selvfølglig rett på han. Det synes Rufsen var artig, men da var Connie der og gav beskjed til Rufsen, at det får han holde opp med og jaget han vekk.
Connie passet på Nikitha. Ingen skulle mobbe henne.
Helt utrolig å se så forskjellig personligheter kjæledyrene våre har.

Nikitha ble plutselig syk.
Det var Nyrene som sviktet på henne.
Hun hadde så mye plager ellers at hun fikk sove stille
 og fredelig inn den
30.7.2007
12 år gammel
Vi har kremert henne.


 

        
RUFSEN

Rufsen vart født 27.6.1991 i Solesviken, Austevoll,
 hos min bror og hans familie.
Han kom til  oss ved en ren tilfeldighet.
Vi var på fest hos Stein Arvid og Anne Gerd, og de hadde denne lille nusselige pusen i smoking som de skulle få omplassert. Hele kvelden og morgentimene lokket Stain Arvid pusen på Oddbjørn.
Dagen etter husket ikke Oddbjørn det, men jeg minnet han på at vi måtte hente pusen før vi reiste til byen, for det hadde han lovet Stein Arvid, at pusen skulle vi ha.🤩
Pusen ble hentet og fikk navnet Rufsen.
Cicilie  og jeg var ikke lei oss for det.
Daniel var bare 5 mnd. så han sa ingenting om det:))
Rufsen var en flott kar som alltid gikk i smoking.
Da vi bodde på Bønes og Rufsen var 6 mnd. Var det noen som hadde gnidd Rufsen inn i avføring og slengte han i utedøren vår med et brak. Katten måtte vaskes i badekaret. Etter den episoden,  var Rufsen skeptisk for fremmede folk.
Han likte seg heller ikke lenger på Bønes.
Da vi flyttet til Hop i 1993, fant han seg godt til rette, og fikk respekt fra de andre kattene fort. Ingen skulle kødde med Rufsen.
Han klarte seg godt og jaget de andre kattene fra vår eiendom.😀
Han fikk også god hjelp av Connie der.....he he🙂
Rufsen var veldig kosete og snill.
Han ble kastrert da han ble 9 mnd. så han har ingen etterkommere etter seg.
Rufsen var en sunn og sprek katt.
Han var aldri syk.
Plutselig en dag kom han dårlig hjem. Jeg trodde han hadde fått en slags gift i seg. Alle symtomer sa det.
Vi reiste til Dyrlegen, men de sa Rufsen var fin og sendte han hjem igjen. På kvelden var han meget dårlig. Han klarte ikke stå på bena og skalv. Han kom til meg og ba så sårt at jeg måtte hjelpe han, men med hva?
Natten gikk og om morgenen lå han under sofaen og skalv.
Oddbjørn reiste med han til dyrlegen igjen.
Der måtte vi dessverre avlive han😥
Han var blitt for syk.
Vi fikk aldri noen forklaring på hva det var eller en unnskyldning.
Jeg tror enda at han hadde fått en type gift i seg.

Han døde 29. 11. 2004
13 år gammel.
Han er begravet i hagen vår




Rufsen i smoking.
 



     

 


                                  
MATHILDE

                  
      MATHILDE
   Født:  15.mars 2009
Døde:  11.11.2009

Er en helt sort pus som er funnet i en hage på Askøy
 ca. 4 uker gammel.
Hun ble funnet av en mann som skulle slå plenen sin.
Pusen lå under ett tre i hagen.
Han tok pusen til Dyrebeskyttelsen i Bergen
og leverte henne inn der.
Hun var i fosterhjem til hun var 11 uker gammel.
Fredag 7. 8.09, ble hun lever inn at til Dyrebeskyttelsen og var klar til å finne ett hjem til henne.
Jeg og Oddbjørn hadde snakket om at vi hadde  veldig lyst på en katt igjen, men nå skulle vi være flink og holde oss unna.
Ikke mer dyr nå.
Snakket med Daniel og Cicilie, de var veldig klar for en ny katt, og de skulle selvfølgelig passe på den når vi skulle bort...
På lørdagen 8.8.09, fant jeg og Oddbjørn ut at vi skulle ta oss en tur til Dyrebeskyttelsen for å se hvordan det så ut der og  om det var noen fine katter der.
Vi skulle bare se, det hadde vi bestemt oss for....

Vi fikk plastikk tøfler på bena våre og gikk fra rom il rom og helste på voksne katter. Det var mange flott puser, men ingen som vi tenkte å ta med oss hjem. Vi tenkte på Connie. Voksne katter, nei de er for stor og sær og har sine egne meninger.
Det kom flere damer som jobbet der frivillig og de lurte på om vi hadde vært og sett på kattungene.....? Nei, de hadde vi ikke sett.
Vi havnet inn på rommet der kattungene holdt til og da var vi begge solgt.....huff.
Vi reiste hjem med en kattunge, Mathilde heiter hun og er 11 uker.
Skal si vi var kjempe standhaftige.
Jaja, si hva dere vil, men vi er no kjempe glad i Mathilde
 og angrer ikke.

Mathilde er ei kjempe kosete jentepus.
Veldig glad i kos, noe vi liker veldig godt.
Connie har funnet tonet med Mathilde fra første stund.
Mathilde fant seg til rette i huset her med en gang.
Hun er renslig.
Vi har tatt alle blomstene fra vinduet og satt de på gulvet, for hun har ikke skjønt at vinduet skal vi ikke leke i....

Så slik er det her.....
Ny katt i hjemmet
KOS, KOS, OG ATTER KOS:)






                         Født 15.mars 2009                      
  Døde 11.11.2009


 http://www.petvett.no/node/107
( Her kan du lese om sykdommen Mathilde fikk )

Så sørgelig trist

Kattepusen vår Mathilde døde av en dødelig
bukhinnebetennelse.
Det gikk ikke an å redde henne.
Det gikk bare en vei og det utrolig raskt.

Det er så trist. Hun var så sprek og såg så frisk ut,
til å bli en trett og avmagret  kattepus på bare noen
dager. Det er bare helt ufattelig.
Det har ikke helt gått opp for meg enda.

Hun kom hver morgen og skulle ha sin morgenkos.
Den kommer jeg til å savne voldsomt.
Flere ganger i døgnet kom hun og skulle ha sin kos.
Da måtte jeg bare legge bort det jeg holdt på med og
kose henne.
La henne på ryggen i armkroken og der lå hun og
koste seg og malte høyt. Jeg måtte se på henne
helst hele tiden og snakke med henne. 
Kikket jeg bort tok hun labben og puffet i meg...he he.

Stakkars Mathilde. Hun ble bare 8 måneder.
Hun hadde ikke fått spasere løs ute alene enda,
bare i tau. Noe hun synest var helt greit.
Jeg var alltid sammen med henne.
Hun har heller ikke fått fange mus eller en fugl.
Snøen hadde hun heller ikke fått oppleve.
Heller ikke julen, der vi drar ett tre inn i stuen.
Det er så mye hun ikke hadde fått startet på,
stakkers liten. Hun var så uheldig, og det har vi
 vært og.Skikkelig urettferdig at vi skulle få
oppleve dette en gang til.

Takk for tiden vi hadde i lag lille venn🙂
Den ble så altfor kort.

Hils til alle de andre, der du reiser til🙂
Kanskje vi møtes igjen en dag?

Det vet vi jo ingenting om........
hadde vært flott da....

Savner deg alt vennen. Klem
Denne stillingen bare elsket hun. Så skulle det kløes bak øret og magen og helst snakke og se på henne hele tiden:)
TINKA

                                                   
                
TINKA
Er en Grå kattepus, som vi hentet på Lindås.
Hun er
født 24. 11. 2007
Vi hentet henne 5. januar 2008
Hun er vilter og leken.
Elsker å gå under avisene og lure på oss.
Sitter du med beina i kross og har fingrene dine i mellom dine bein, så er hun i en rasende fart og skal "ta" fingrene dine...Au!
Hun er ikke så veldig glad i kos eller å bli klappet.
Da ønsker hun å stikke av, så noen kosekatt er den lille frøknen ikke.
Dessverre ble ikke Tinka gammel.
Hun kom dessverre utfor noen galne mennesker og fikk revet halen av og slått bekkenet, slik at  hun fikk ødelagt urinblæren
og kom  ikke til å klare å holde på urinen eller avføringen.
Så hun fikk slippe lidelsene sine.
Jeg trøster meg med at Tinka fikk oppleve mye på
den korta levetiden henne.
Hun var med på vår ferie i 2008 og var med helt til Sverige i bobilen, noe hun synes var skummelt den første dagen, men kjempe artig etterpå. Hun gikk i bånd, noe som aldri
var et problem for henne.
Vi fikk utrolig mye oppmerksomet fra mennesker, der vi kom med en katt på tur og en hund ved siden av.
Vi var på tur i veien og i skogen. Hun storkoste seg.
Over alt fikk hun oppmerksomhet.
Katt i bånd er jo litt spesielt, men veldig smart, så kan en ta kjæledyrene med på


Tinka døde, Lørdag 11.4.09, Påskeaften.
Hun ble 16 1/2 mnd.
Hun er begravet i hagen.
Fred over Tinkas minne.




Her har Tinka lagt seg og slappe av framfor nissen
TASSEN



TASSEN
Tassen er et
marsvin
Tassen overtok vi fra en familie på Voss.
Da var tassen  6 mnd. gammel
Han var en liten rundt klump😀
Vi fikk Tassen
februar 2004
Connie tok han til seg med en gang som sin egen unge.
mye slikking og kosing.
Passet på Tassen der han gikk og til og med spiste skiten til Tassen...Æsj.
Tassen hadde buret sitt i stuen, ¨å hadde han ett ekstra innhenging rundt buret, slik at han hadde større plass å bevege seg på.
Det synes han var kjempe stas.
Enkelte ganger var han utenfor og sprang på gulvet.
Da  måtte vi trø forsiktig, for han ble trett og sovnet inn i ett teppe eller under en stol helt utslitt.
Som oftest hoppet han inn i buret sitt igjen og roet seg der.
tryggest det.
En dag måtte han trekke noen tenner og etter det kom han seg ikke. Han klarte ikke å få næring i seg.
Jeg sat og matet han i ei uke hver tredje time, men det gikk ikke.
Måtte til slutt avlive han. Han var for svak.
Så trist, så trist.
Tassen var en artig liten kamerat.
Connie sørget veldig da Tassen døde.
Tassen døde november 2007
Tassen er begravet i hagen vår

Tassen storkoser seg i teppet.

Nikitha som voksen og 3 mnd. gammel
TOPPSIE

TOPPSIE
Født 27.6.1992
Hun var en blandingshund av Flettcotter og Labrador
og litt annet gatemix
Hun var glinsende sort i pelsen.
En utrolig snill hund. Hun storkoste seg sammen med barn.
Hun var utrolig glad i alle hun møtte.
Logret alltid med halen sin, og var en veldig fornøyd hund.
Hun og Cicilie hadde det veldig morsomt sammen.
Det lå en saccosekk i stuen, så var det om å gjøre å komme fortest hoppende i den med å springe hver sin vei rundt vår open løsning i stuen og kjøkken.
Toppsie stoppet alltid litt opp, slik at hun og Cicilie hoppet likt i sekken. Dette hadde de begge to kjempe mye morro med.
Det var litt av et syn....
Hun ble mamma til mange hvalper. 11 stk.
Hun fødte de på loftet på soverommet på Uglenes,
 en helg vi var der.
Det var hannhunden til Stein Arvid og AnneGerd
En kjempe svær hund, snill , glad og sterk.
2 var dø født, 1 måtte vi avlive pga skadet framfot.
8 hvalper alte vi opp.
1 havnet til Stein Arvid og Co.  1 til Else  og Co
Vi fikk omplasert alle sammen.
Toppsie elsket å springe ved siden av sykkelen min,når jeg syklet.
Eller jeg slapp å sykle. Toppsie sprang så fort hun orket og roet ned litt og sprang fort avsted igjen. Jeg slapp å trø..he he
Slik fikk Toppsie en kjempe trim hver dag.
Hun hylte og var kjempe ivrig når jeg fant frem sykkelen.
Da var hun kjempe klar til trim.
Noen måneder etter at hun fikk alle valpene og de var gitt bort, ble Toppsie veldig syk.
Dyrlegen trodde det var mage/ tarm kreft.
Hun døde stille 15.10 1995
Cicilie 6 år, tok det veldig tungt.
Toppsie ble bare 3 1/5 år gammel
Hun er begravet i hagen vår.



Cicilie sammen med Toppsie som voksen. Toppsie er 6 mnd. på det ene bildet.
KARO

KARO
Født 26.8.1984
Hun ble hentet av Oddbjørn på Austevollshella.
Jeg hadde ønsket meg en hund, så en dag kom Oddbjørn hjem med lille krabaten til meg.
Han ble straks døpt til Karo.
Han var en utrolig glad hund.
Var glad i alle han hilste på.
Karo ble veldig glad i min svigerfar.
Gunnar og Synnøve bodde en stund i Austevoll.
Da vi gikk på besøk til Synnøve og Gunnar på Storebø,
stod Gunnar i døren og ropte på Karo.
Karo ble helt ellevill. Vi slapp han og han sprang det forteste han kunne. Skrentet inn døren, sklei på rumpe bortover gulvet,
 før han klarte å stoppe og rett i fanget til Gunnar.
En glad hund og et artig syn.
Karo var med meg på noen badeturer, da vi bodd på Storebø.
Det var alltid en liten nifs episode av.
Hver gang jeg hoppet ut i sjøen, skulle Karo redde meg.
Han hoppet etter, svømte bort til meg og klorte seg fast i hodet mitt. Herregud, vi kunne druknet begge to..huff
Tilslutt, bant jeg han fast, men da bare bjeffet han voldsomt.
Vi flyttet til en leilighet i Solesvik.
Der gikk det noen sauer, så vi måtte passe godt på å ha Karo i bånd. Enkelte ganger klarte han å slite seg, og borte var han.
Da hadde han sprunget etter sauer. Huff, ikke bra.
Noen ganger måtte vi leite etter han. Da var han på vandring over Selbjørnssiden. Han letet vel etter hohunder og sauer.
Han var ikke helt trygg på små barn opp til 2-4 år.
Tanja var liten på den tiden og ønsket alltid å kose med Karo.
Barn drar i ørene til hunder, og det likte ikke Karo, så han glefset etter Tanja. En gang bet han et merke i hånden hennes.
Ikke mye, men nok til at han ikke var en trygg hund lenger. 
Så vi var alltid på vakt for at han ikke skulle gjøre noe.
Karo hadde bitt både sauer og barn. Vi turde ikke ha Karo lenger. Vi viste aldri når han beit noen igjen.
           Han kunne bite et barn igjen i et øyeblikk vi ikke passet på.
Det turde vi ikke ta sjansen på.
Det var et grusomt valg for oss å ta.
Karo var jo en helt frisk hund ellers. 
Han døde 9.6.1988
Karo er begravet bak huset til Stein Arvid og Anne Gerd.


Karo som 2 åring og 5 mnd. gammel. Se så flott han er...
AKVARIE

AKVARIE
Vi har hatt flere typer akvarie.
Startet med en liten bolle og to gullfisker, i 1984
I 1985 kjøpte vi et brukt 128 l akvarie , som vi
hadde helt frem til 1999.
Da solgte vi det og skaffet oss et brukt hjørne
akvarie på 360 l.
Solgte det ,og kjøpte oss et helt nytt
firkantet akvarie 540 l. 8.8.2004
Det var stort og flott akvarie.

Da vi pusset opp på nyåret 2009, solgte vi akvarie, så nå har vi ikke noen fisker igjen.
Nå har vi bestemt oss for å ikke ha akvarie mer.

Jeg synes det er et helt utrolig flott møblemang å ha i stuen. Er så avslappende å sitte og kikke på fiskene som svømmer rolig rundt der inne.
Veldig koseligt når fiskene spiser fiskefor fra fingrene dine.

Nå er den epoken også over for oss.

Her er akvariet på 128 l. det var det første vi hadde etter en liten bolle. Undulatene, Cicilie og ei stor dukke ser du også her....
UNDULATENE

 UNDULATER

Vi kjøpte oss to undulater samtidig som vi hadde Trampe, Mia, Gråen og Rufsen.
Hann undaulaten var Blå og fikk navnet, PIP og Hunnen var Grønn og fikk navnet Tiril.
Dette var rundt november 1991.
Nå ble det liv i stuen. De kvitret og maste noe veldig de her undulatene. Rufsen var også veldig intressert i dette vi hadde dratt inn i stuen nå.
Det var jo akkurat slike skapninger som han jaktet på ute i hagen vår. Da måtte han jo få jakte på de her og. Noe han ikke fikk lov til, så dette her skjønte Rufsen ingenting av.
Fuglene stod oppå akvariet, det på 128 liter, så Rufsen hadde to intressante matkilder innenfor rekkevidde, men som han ikke kunne plukke av.
Fryktelig frystrerende og urettferdig synes han.
Pip og Tiril, fant tonen fort, så jeg bestemte meg en dag for å se om de var intressert i å legge egg.
Jeg satte inn et hus, rede til de. Det tok ikke lange stunden før de var i full gang med å legge egg. Utrolig spennende å følge med på. Tror  de lå i 21 dager på eggene før de klektes. Ut kom de 6 baby undulater med mange spennende farger.
Etter at de var blitt store nok, gav jeg de inn til en dyrebutikk.
Pip og Tiril ønsket å lage flere unger, så etter noen måneder ble reiret satt inn igjen og de var igjen i gang. Slik holdt de på 4 ganger, men jeg måtte prøve å få de til å stanse, for det kunne være farlig for den lille kroppen til Tiril. De fikk ikke ha reiret i bure, med de la da egg på gulvet, så etter nesten
 1 1/2 år døde Tiril. Kroppen orket sikkert ikke mer.
Pip sørget lenge etter dette, og en dag ca 3 måneder etter døde Pip og.
Det virket som dette var den store kjærligheten for undulater.
Vi hadde igjen 5 undulatene etter Tiril og Pip.
Vi gav en gul en til mi søster Else.
En blå /hvit og en helt hvit til oss selv.
De to andre solgte vi.
Vi hadde de siste med oss til Hop da vi flyttet ditt
1.4.1993, flyttet vi i huset på Hop

En dag forsvant den Blå ut altandøren og vi fikk dessverre aldri tak i den igjen.
Satte mat ut og lete, men borte var den.

Paco, den hvite, var utrolig selskapsyk.
Paco elsket å kjøre bil med barna, noe de ikke alltid var så begeistret for.
Barna mente at Paco stakk av med bilene deres når de lekte sammen.
Paco elsket å holde seg utenfor buret og fly rundt. Likte seg ikke inne i buret, da sturet han.
Satte jeg på vannkranen, kom han flyvende i rasende fart og rett ned i vannkummen, så jeg måtte alltid passe på at vannet ikke var for varmt.
Så badet og koste han seg. Når han var ferdig  ristet han på kroppen og fauk til vinduet, samtidig som han plystrer og sa om igjen og om igjen.
Paco er sexy - Paco er sexy.😘
Var det mørkt ute, så var han ekstra ivrig med å rope, for da så han seg selv i vinduet...he he

Jeg måtte alltid passe på å stenge Paco inne i buret når jeg skulle lage mat, ellers så kom han flaksende i rakket fart og landet på kokeplaten, og det er jo farlig og varmt for en liten fuglevenn.
Når vi spiste eller hadde drikke på borde, kom han også og skulle forsyne seg.
Til tider var han en stor plage, men noen ganger artig. Han skulle også rense tennene våre, noe som jeg ikke synes var så artig.

Paco måtte vi tilslutt omplassere, for det gikk ikke så bra med Toppsie og Paco under samme tak.
Paco sturte innelåst i buret. Der måtte hun være mest på slutten hos oss, for Toppsie bare hoppet etter henne og skulle ta Paco når han var
ute og fløy.
Paco synes det var morro og ønsket helst å sitte på ryggen til Toppsie, men det gikk ikke.
Hun skjønte ikke at det var farlig det hun holdt på med. Ingenting var farlig for Paco.

Paco spaserte rett rundt Rufsen, men heldigvis visste Rufsen at Paco  ikke  var et bytte.
Det hadde vi lært han, en dag han ønsket å fange Paco, der Paco spaserte rett mot gapet til Rufsen.

Det var med ett tungt hjerte vi leverte Paco til en ungkar på Skjold.
Tror det var i Mai 1995
Dessverre døde Toppsie kort tid etter, så vi har alltid angret på at vi gav Paco fra oss.
Paco var en tam og en artig undulat med mye fakter og skøyer streker.



Her er det undulater i flere farger. Artig å se hvordan undulatungene ble. De fikk utrolig mye forskjellige farger...Nydelige
GRÅPUS

 GRÅPUS

Gråpus overtok vi fra Dyrebeskyttelsen.
Oktober 1990.
Da bodde vi i leiligheten på Bønes.
Den var tatt fra et par som var narkomane og hadde misshandlet henne.
Hun var veldig rolig og snill pus. Gråspraglette.
Cicilie gikk og holdt stort sett på henne hele tiden.
Vi oppdaget fort at Gråpus ikke var helt frisk.
Da hun skulle gå bortover gulvet, så gikk hun sidelengs som krabben, samtidig så hun ristet på hodet. Små rykninger.
Etter en to måneder ringte jeg til Dyrebeskyttelsen og spurte hva jeg skulle gjøre med katten, for den var ikke frisk.
Etter samråd med de, så ble dessverre Gråpus avlivet. Den hadde fått en hjerneskade.
Kanskje av all narkotikaen den vaks opp med hos det narkomane paret...
Gråpus fikk en kort tur innom oss og livet....
Desember  1990

 TRAMPE

Trampe overtok vi fra en kjenning som ikke kunne ha den lenger. Vi fikk vite at han var så søt og at han var en Dvergkanin.
Vi tenkte at Dvergkaninen er sikkert en liten krabbat, så vi sa ja, ok.
Men Trampe var ikke en liten krabbat.
Dvergkaniner er en stor kaninrase, så navnet lyger fælt..he he. Vi hadde ikke sjekket, så....
Trampe kom til oss Januar 1990,  2 1/2 år gammel.
Han var en artig " liten ". Han elsket å springe løs i leiligheten. Vi måtte bare passe på ledningene som lå på gulvet, men heldigvis gikk det bra.
Cicilie fikk det veldig travelt med å springe rundt med Trampe. Det var ikke altid like enkelt for henne å fange Trampe, og da var Trampe en dum kanin i hennes øyne. Cicilie likte å kjøre Trampe i dukkevognen sin, noe Trampe ikke alltid synes var like morro
Om sommeren var Trampe ute i hagen i et stort kaninhus jeg og Oddbjørn hadde laget.
Vinteren var han i vaskekjelleren i huset sitt der.
Der hadde vi to Hermelin kaniner og, men ikke i samme bur.
Vi hadde en kjempestor hage som han også fikk springe på. Trampe var også veldig populær hos alle barna i gaten der. Han var deilig å kose med.
Trampe likte Gråpus veldig godt. Han trodde han hadde fått seg en kjæreste i hus....han var jo en gutte kanin, så....noe Gråpus ikke alltid syntes noe om. Etter Gråpus, kom Rufsen til oss, og de to lekte veldig godt sammen, men Trampe flyttet i kjelleren i buret sitt der. Han var bare oppe i leiligheten om dagen. Barna gikk ned til han der.
Trampe hadde vi frem til november 1992
Den dagen bare lå han der, mett av dagen.
Han hadde hatt et spennende og innholdsrik kaninliv, tror jeg🤩. Håper det.

Vi hadde enda de to Hermelin kaninene igjen.

Her er Cicilie med katten Gråpus og kaninen Trampe. Hun hadde det veldig gøy og travelt med dyrene...
MIA OG GRÅEN

MIA OG MIE ( GRÅEN )

Mia, den lysegrå og Mie, den mørkegrå, er av rasen, Hermelinkanin. De er en veldig liten kaninrase. Blir ikke større en du ser på bildet sammen med Cicilie. Mindre en et Marsvin.
Egentlig en flott størrelse, synes jeg.
De tar ikke store plassen.
De to krabatene her, er også omplasserings dyr.
Det var en familie i Fyllingsdalen, som ikke kunne/ ønsket å ha de lenger. De hadde ikke " tid ".
Så det var noen som viste om oss, så det var vel jeg som ikke klarte å si nei. De var så søte og uskyldige små.
De kom i hus Juli 1991, da var de 3 år gamle.
To jentekaniner, sa de som vi overtok de fra.
De hadde hatt de i hvert sitt bur, for det var to barn som hadde hatt hver sin kanin.
I starten hadde vi de i stuen, men etterhvert kom de ned i kjelleren i et hus der, ved siden av Trampe. De hadde mye høy og varme der.
Et stort hjemmesnekre hus og boltre seg på sammen. Nabobarna og Cicilie var mye og koste med de. Vi hadde de også mye oppe i stuen sammen med oss. Der koste de seg sammen med Rufsen. Jeg var litt redd for at katten Rufsen kunne skade de, for han kunne tro det var en mus/ rotte, men hallo...en katt ser da forskjell på rotte eller en kanin. Så heldigvis, det gikk bra. Men jeg passet alltid på allikevell🤩

En dag vi hadde vært i Austevoll og kom hjem  søndaskvelden. Naboen hadde passet de.
Fant vi noe merkelig inne i buret til Mia og Mie. De hadde laget et lite rede, og inni rede lå det to små nakne rosa skapninger!!! HÆÆÆ
Det viste seg at Mie-mørkegrå, var en gutt.
Så slik gikk det. Han ble nå kalt for Gråen.
Kan tro det vart populært dette her med slike små i kjelleren for alle barna i gaten og oss.
Baby kaninene fikk vi gitt bort og de to foreldrene døde etterhvert. Husker ikke datoen, men det var før vi flyttet til Hop 1. April 1993
Kanskje Desember 1992 og Februar 1993
Mia og Gråen er begravet i hagen på Bønes.



(Det er dessverre ikke alle som tenker over hva det er å skaffe seg dyr. Det er et stort ansvar å ha.
Barna ønsker et dyr, men de tenker ikke på ansvaret, så det er foreldrene som alltid må ha det største ansvaret her, uansett hvor flinke barna er med dyrene sine.
Det er dessverre mange som aldri skulle hatt dyr. Når ferien kommer så er dyret ei plage og de setter de ut for å klare seg selv. Selv reiser familien på ferie uten en tanke angående dyret. Jeg blir så lei meg på dyrene sine vegne, når jeg hører all den lidelsen et dyr har på grunn av oss mennesker.

 Dagens dyr klarer seg ikke selv i lengden. Ikke en katt en gang. Den er vant med å få maten fra ei skål inne i huset fra mennesker. Så vær så snill tenk deg om før du skaffer deg et kjæledyr.
Har du tid til det?
Hvem kan passe det når du reiser bort?
Kan du ta det med deg?
Barna skriker etter et kjæledyr, men husk det er foreldrene som må ta det største ansvaret her. Mye faller på deg som foreldre. )

 
 
Mia og Gråen i vognen til Cicilie. Hun koste og kjørte på Hermelin kaninene nesten hele dagen..Alle koste seg:))
TRINE


TRINE
Er født 18.12.1974
Overtok henne  Juni 1975
Det var " tante " olga som hadde Trine og broren Truls.
Olga skulle selv ha Truls, men skulle gi bort Trine.
En dag hun var hos oss på Uglenes, spurde hun om jeg hadde lyst på Trine. Bursdagspresang, sa hun.
 Jeg ble så glad, selvfølgelig hadde jeg lyst på Trine. Jeg hadde ikke mast om noe annet i flere år at jeg hadde lyst på en hund.
Mamma sa at jeg måtte spørre pappa om det var greit først.
Jeg gikk til enden av Vardeneset der pappa holdt på med noe, og spurte om jeg kunne få Trine. Han var ikke helt enig i at vi skulle ha oss hund. Etter mye please og bedende øyne, fikk jeg et veldig tvilende JA tilslutt.Han sa klart i fra at han skulle ikke ha noe med trine å gjøre. Men det fikk han etterhvert han og.
Alle ble glad i Trine.
Jeg var hoppende glad og sprang det forteste jeg kunne
tilbake for å fortelle at Trine var mi..
Trine ble fort alle i familiens kjæledegge, så alle eiget henne, men i mine tanker så var hun mi.
Jeg hadde Trine med meg over alt hvor jeg for.
Gikk jeg i utemarken, hadde jeg henne med meg.
Syklet jeg med aviser, var hun med og sat i avissekken.
Det synes hun var artig.
Så var hun alltid med meg når jeg skulle på saue fanging.
Der samarbeidet jeg og Trine utrolig bra.
Jeg tok et overblikk hvor sauene var og fant ut hvor jeg skulle fange de og sneik meg innpå de.
Fikk Trine til å springe der jeg ønsket og vips etter 10 minutter var 20 sauer fanget i innhengingen.
Dette måtte jeg og Trine gjøre alene. Vi klarte ikke å samarbeide med andre, da ble det for mye tull og rot.
Alle hadde sine meninger om måten de skulle fanges på.
Skulle jeg bare fange en sau, sneik jeg meg innpå den jeg hadde sett meg ut. Det gikk utrolig fort. 10 minutter og sauen lå bundet etter føttene med strømper.
Hver år fanget jeg og Trone oss et lite ale lam.
Det var så kosleig å stelle med et alelam. Det værste var om høsten da alelammet skulle slaktes og brukes til mat.
Det var en stor sorg hver gang, men neste år på an igjen....
Trine var veldig liten hund, men utrolig sprek dame.
Hun var også utrolig snill.
Trine var glad i alle.
Hun ble ei gammel dame tilslutt.
Nesten 18 år, manglet ei uke på det.
Døde.11.12.1992
Hun er begravet på Uglenes.
Trine kommer jeg aldri til å glemme.
Hun var min beste venn i min barndom.

Her er Cicilie og Trine som koser seg med vafler på Uglenes. Begge synes det var kjempegodt. Desember 1989
INNOM OG UT IGJEN

Vi har hatt noen Marsvin og en stor kanin som har vært innom, men som bare har vært til låns en stund, før andre kunne ta seg av de.
Det er to år siden sist, siden det nå, for jeg synes det er tungt å ha de en stund, kose og stelle de, så gi de fra meg.🤨

Får bare håpe de har fått en god plass å være.



Trykk på bildene, så kommer det tekst under .